søndag 3. oktober 2010

Keiserinnen 2: Pokkers blyant

Den som kunne tegne!!!!!!

Svetter over papiret. Det går trått. Det går tråere. Det går tråest. DET ER VANSKELIG Å TEGNE!!!!

Dette er den delen av arbeidet jeg alltid gruer meg til. For jeg kan ikke tegne. Kan ikke!


Men:

Det blir jo alltid en tegning til sist. Det gjør jo det! Etter x antall timer, riktignok, men hvor kommer ideen fra om at man MÅ tegne RASKT for å være flink/godkjent/noen å samle på her i verden? Og hvor kommer ideen fra om at man MÅ tegne FRITT ETTER HODET? Jeg fikser det ikke, men når jeg tenker etter, så er det ikke mange andre som gjør det heller. Malere bruker jo modell de, heldiggrisene!!!!

Tanketroll nummer 1 er lokalisert. Det lyder: MÅTEN JEG JOBBER PÅ ER IKKE BRA NOK.

Eller, hvis jeg ser mer generelt på det: Måten jeg er på er ikke bra nok.

Noen fler som går rundt med dette trollet inni hodet? Time etter time, dag etter dag, og dømmer seg selv nord og ned?

Troll blir ikke borte over natta. Men det er fint å vite hvem de er. Lettere å kjenne dem igjen når de dukker opp, og lettere å tenke at Nei! Dette er tull. Dette er ikke tanker jeg vil leve etter. Jeg er bra nok, og jeg er takknemlig for alt jeg får til!

2 kommentarer:

  1. Det jeg automatisk legger merke tl er ordene: ikke bra nok. Hvem bestemmer det? Når vil du være bra nok? Er det andre som sier det eller du selv? Hvis det er deg selv, hvilke retningslinjer går du etter? Mine/andres eller dine egne? Som du ser så HATER jeg ordene "ikke bra nok", våde fordi jeg har levd med dem selv og fordi jeg møter elever hver dag som sliter med det samme. Det beste du kan gjøre er å bytte ut ordene med andre som sier at du ikke er helt fornøyd med arbeidet ditt, for: DU ER GOD NOK!!! Men jeg venter i spenning på resultatet ditt :)

    SvarSlett
  2. Jeg er enig. Veldig enig!!! Vi er mange som hater å ha denne kritikeren inni oss, ja. Det er en stor utfordring å være født med. Selv føler jeg at det hjelper endel bare å kunne se den, se at det er kritikeren som holder på, for da behøver jeg jo ikke gjøre som den sier og pakke sammen og gi opp, selv om noe i meg har lyst. Det er en lang prosess. Men spennende!

    SvarSlett