Finito

Det er rart med inspirasjon. Noen ganger sitter den fast. Andre ganger beveger den seg så hurtig at de fysiske rammene vi lever under som mennesker ikke strekker til. Døgnets timer, behovet for mat og hvile, alt annet man må gjøre i livet...

Jeg blir eier av en butikk i disse dager. Tenker åpne min tid der med å vise en kolleksjon egen design, dametøy. Ideene flommer og sytimene løper på veldig raske føtter. Jeg merker at jeg ikke klarer å opprettholde fokus på denne bloggen samtidig som jeg har andre store prosjekter gående, og da er det best å innrømme det med en gang. Så blir det mindre forventninger og skyldfølelse.

Synd er det, for jeg hadde masse ideer til bloggdelen av dette stipendprosjektet. Men! Det blir uansett et knakende bra og spennende foredrag og kurs på årsmøtet i Tromsø 2011. Velkommen dit!


Med hilsen


Ida

Himmel

Keiserinnehimmel på gang. Ble inspirert av boka til Kirsti Hovland, Året rundt med lappesøm, og har malt stoff selv. Moro!

Tynnet ut med masse vann en blanding av blå og hvit Palett, Panduro sin stoffmaling. Helte på bomullsstoff og dro utover. Strødde på saltkorn til sist.

Absolutt en teknikk å forske videre i! Er gøy, lite "styrete", går fort og gir fine effekter. Og så får du jo full kontroll i forhold til farger. Kan skaffe hvilken farge som helst på denne måten!

Boka til Kirsti Hovland har både framgangsmåte og mange eksempler på bruk av malte stoffer. Hun anbefaler å legge en glassplate under stoffet, og det skjønner jeg godt etter å ha prøvd med plast, for plast krøller. Nå vet jeg hva de gamle vinduene som står i kjelleren skal brukes til!!!!!!

Bok!!!!

Det har vært stille her et par uker. Det har sin forklaring. Jeg har hatt hodet i en budrunde og ikke greid å fokusere på annet. Nå er den over, så da løsner det her på bloggen også, tenker jeg.

Men! Det har skjedd noe. En dag fikk jeg en bok i posten. "Året rundt med lappesøm" av Kirsti Hovland. Og den er fantastisk! Rart hvordan inspirasjon og ideer kan dukke opp akkurat når man har bruk for dem. Denne boka er en skatt! Hadde jeg hatt skanner, skulle jeg lagt ut littegrann bare for at alle kan se hva dette er for en gullgruve. For jeg synes denne boka har fått for lite oppmerksomhet! Her er veggtepper med motiver fra årets gang i naturen, og de er FANTASTISKE! Masse spennende teknikker her, alt fra broderi til applikasjon, embellishment, plantefarging, trykk, 3D-lappesøm... og det blir så FINT! Virker ikke umulig å få til heller. Det er ikke ofte at jeg blir inspirert til å lage noe ut fra en lappebok, men denne fikk det til å krible skikkelig. Og så fikk jeg tips her til hvordan jeg starter med Keiserinnen min. Første steg blir å male himmel selv. I løpet av helgen, kanskje?

Så fint å kunne dele ideer og hjelpe hverandre fram slik. Takk, Kirsti, for en vidunderlig bok! Håper mange flere får øynene opp for den. Perfekt julegave til en lappevenn!!!! Hvis ikke quiltebutikken din har den, så kan du bestille den av Kirsti selv på kirsti.hovland@getmail.com. Kanskje hun kan sende bilder også, hvis du vil myse litt først. Anmeldelse finner du på www.quilteposten.com/aretrundtmedlappesom.htm. Herved anbefalt!

Å tegne mennesker

Jeg er ikke den eneste i quilteverdenen som synes det er pes eller har lav selvtillit på det å tegne.

Jeg har lært meg noen triks underveis. Kanskje de kan trikse det litt til for deg også!

1 - Ikke gi meg før det er sånn som jeg vil ha det. Jeg får det til før eller senere.

2 - Bruke hjelpemidler underveis. Årntlie kunstnere gjør det jo, med modeller mener jeg, så hvorfor ikke vi? Dette hjelper meg når jeg skal tegne mennesker:

- Bøker/bilder/tegneserier med bilder av menneskekropper. Alt fra yoga- og ballettbøker til erotika og utklipp fra mediene. Det gjelder å finne et bilde som ligner den posituren du vil ha. Stor hjelp!

- Å SE. Nøye, nøye, nøye. Skygger, linjer, avstander, forhold.

- Starte med å risse opp hvor høy figuren skal være, som en linje, og så merke inn hvor de ulike kroppsdelene kommer: Hals, midje, knær...

- Få folk til å stå modell for deg. Hvis du kjenner noen som er tålmodige nok.

- Se på din egen kropp i speil i den stillingen du er ute etter.

- Ta bilder av andre eller deg selv i posituren du vil ha, eller av bare kroppsdeler, hender og føtter for eksempel.


Sist, men ikke minst, kanskje heller mest: Tro ikke at alle andre synes det er lett. Tro ikke at det er feil å bruke hjelpemidler. Tro ikke at du må finne den rette streken på første forsøk. Tro at du kan få det til!

Keiserinnen 3: Fantasireise

Jeg har ett stort tips til alle som har lyst til å finne bildene de har inni seg, og det er fantasireise.

Bildene du har inni deg?

Vi er omgitt av andres bilder. Mange av dem er fantastiske, inspirerende, medrivende. Men de er ikke nødvendigivs dine av den grunn. Vi er omgitt av andres liv også. Fantastiske, kraftfulle, beundringsverdige liv. Så hvordan finne ditt eget, det som er sant for deg?

Etter å ha kikket på internett var jeg full av flotte Keiserinne-versjoner. De lå i hjernen min og påvirket meg veldig mens jeg grublet over hvordan min Keiserinne skulle være. Jeg tenkte i tråd med bildene andre har skapt før meg.

Så gjorde jeg en fantasireise. Det kan gjøres på mange måter, men poenget er å få hjernevinningene til å slappe av så døra til de ubevisste lagene av deg åpnes. Der ligger så mange slags ting, blant annet alt du fortrenger, men også "fasiten" på hvem du er ment å være. Hvis du startet som en eplekjerne, så ligger det store, voksne epletreet med blomster og frukt i ditt ubevisste som en ledesnor, selv om du forsøker å være aroniabusk fordi dette er moderne akkurat nå.

Her er damen som kom til meg da jeg reiste inn i fantasien:



Hun er veldig annerledes enn det jeg så for meg først! Jeg trodde hun skulle sitte og ha grønn kjole på seg, blant annet. Men så er hun naken og del av et stort tre! For meg. Jeg kunne ikke ha tenkt meg fram til denne dama. Men når hun først dukket fram, så føles hun veldig sann for meg. Og det er da ting blir inspirerende! Når de treffer noe sterkt og levende inni oss.

Jeg så henne for meg som en lysende, glad, åpen og veldig naturlig skikkelse som byr fram det hun har og slipper ting fri. Det skal fly fugler eller sommerfugler opp fra hendene hennes.



Hva en fantasireise er, sånn i praksis? Her er min måte:

Legge seg ned. Teppe, pute, ligge godt. Lukke øynene.
CD med rolig musikk som gjør meg glad og lett til sinns.
Slippe alle tanker, men samtidig fokusere på det jeg vil utforske, Keiserinnen for eksempel.
Se hva som hender!
Forsøke ikke å styre med tankene.
Noen ganger kommer det statiske bilder, andre ganger skjer det en hel del. Det er bare å ta i mot, og så heller tenke over det alt sammen etterpå.

Alt fra fem minutter til et kvarters tid er flott.

Anbefales! Her er skatter på vent!

Keiserinnen 2: Pokkers blyant

Den som kunne tegne!!!!!!

Svetter over papiret. Det går trått. Det går tråere. Det går tråest. DET ER VANSKELIG Å TEGNE!!!!

Dette er den delen av arbeidet jeg alltid gruer meg til. For jeg kan ikke tegne. Kan ikke!


Men:

Det blir jo alltid en tegning til sist. Det gjør jo det! Etter x antall timer, riktignok, men hvor kommer ideen fra om at man MÅ tegne RASKT for å være flink/godkjent/noen å samle på her i verden? Og hvor kommer ideen fra om at man MÅ tegne FRITT ETTER HODET? Jeg fikser det ikke, men når jeg tenker etter, så er det ikke mange andre som gjør det heller. Malere bruker jo modell de, heldiggrisene!!!!

Tanketroll nummer 1 er lokalisert. Det lyder: MÅTEN JEG JOBBER PÅ ER IKKE BRA NOK.

Eller, hvis jeg ser mer generelt på det: Måten jeg er på er ikke bra nok.

Noen fler som går rundt med dette trollet inni hodet? Time etter time, dag etter dag, og dømmer seg selv nord og ned?

Troll blir ikke borte over natta. Men det er fint å vite hvem de er. Lettere å kjenne dem igjen når de dukker opp, og lettere å tenke at Nei! Dette er tull. Dette er ikke tanker jeg vil leve etter. Jeg er bra nok, og jeg er takknemlig for alt jeg får til!

Keiserinnen: Inspirasjonsreise på nettet

Har gjort en inspirasjonsreise på nettet for å se forskjellige versjoner av Keiserinnen. En ting er sikkert: Det fins UHORVELIG mange! Here er et knippe.

Først Rider-Waite, versjonen man ofe refererer til som "originalen" eller utgangspunktet for sammenligninger, i hvert fall her i Norge.



Keiserinnen står tradisjonelt for feminitet, kort og godt. Kvinnelig seksualitet, varme, omsorgsevne, moderlighet, feminin skaperkraft, skjønnhet og sanselighet. Det kommer fram i versjonen ovenfor.

Jeg tolker ikke Keiserinnen helt på denne måten. For meg står Keiserinnen for naturlig, organisk utvikling og vekst, den veksten som skjer av seg selv innenfra og som har rot i sjelen. Når vi er i kontakt med sjelen vår, da skaper vi. Vi skaper og vokser slik vi er ment å vokse! Mange moderne Keiserinne-versjoner legger vekt på disse egenskapene, og framstiller Keiserinnen som moder Jord herself. Druidcraft tarot:



Denne liker jeg godt. Fruktbarhet og naturlighet, sjelskontakt (vann står for sjel og indre liv), grønt og rødt (farger jeg føler har mye med dette kortet å gjøre, rent farge-energetisk), vekst, grøde...

Her kommer noen flere varianter. Fairytale tarot:



Litt for naiv og snill for meg, jeg vil ha mer "makt" i min Keiserinne, men jeg liker det avslappede uttrykket. Keiserinnen er nettopp avslappet, hun står så støtt i seg selv (rødt) at hun kan vokse trygt i den retningen hun er født til å vokse (grønt), uten å tvile eller nøle.

Så kommer en jeg virkelig liker. Full moon dreams tarot:



Yeaahh. Min Keiserinne skal ikke være så uttalt seksuell som denne, men jeg liker uttrykket veldig godt! Intenst og tilstedeværende. Og frodig og stolt! Keiserinnen gjemmer seg ikke.


Mange paganist/feminist-stokker har gode versjoner av Keiserinnen. Som denne, hentet fra Gaia Tarot. Avslappet stilling, grøde, glede. Fint. Men for snilt for min smak.

Og så kommer en jeg liker kjempegodt!!!! Fra Blue moon tarot:



Og en som bare er vidunderlig vakker, Legacy of the divine tarot:



Skjønnhet og naturlig gratie fra ende til annen...

Og så en helt annerledes versjon. Jeg falt for ansiktsuttrykket. Dette bildet fanger noe av nåden ved å få leve og skape, utfolde livet. Jorden er hellig!



Mystic`s mask tarot.

Og en helt annerledes versjon, på en måte enkel, men likevel utrolig presis:



Pen tarot. Her er Keiserinnen som verner det gryende livet. Nydelig!!!!!

En variant fra et kunstprosjekt, Reinhard Scmids tarot-studier:

Liker bildet. Vet ikke helt hvorfor, men jeg vet at jeg liker det. Det er noe med at kvinnen er sp utrolig vel tilpass der hun sitter.

Shadowscapes tarot har en Keiserinne som aktivt sprer ut sitt skaperverk. Det har jeg sans for. Keiserinnen er ikke et passivt kort. Det handler om vekst som bunner i en total trygghet på at det du står for er bra, at det er verd å dele og vise fram. Ikke fordi det er bedre enn andres ting, men fordi det er deg, fordi det fins! Shadowscapes tarot:



Så til en versjon jeg ble tatt av på grunn av stillingen til figuren. Inntil jeg så dette kortet hadde jeg forestilt meg Keiserinnen min stående. Men nå tror jeg hun skal sitte. Jordkontakt, og det avslappede, det er ikke noe rush. Samtidig må den aktive dele-bevegelsen utover være med i versjonen min. Jeg får gruble litt på saken! Witches`tarot:



Og helt til slutt et bilde som ikke har noe med tarot å gjøre, men som jeg bare ramlet forbi:


Jeg liker at figuren sitter. Det stemmer for meg. Hun går ikke aktivt ut for å hente inn ting, hun vokser innenfra i sitt eget tempo, det har ingen hast.

Jeg kjenner veldig godt at jeg blir skremt av alle de fantastiske bildene som allerede er skapt. Jeg tenker: Hvordan skal jeg kunne matche dette???? Og så blir jeg lei meg og mismodig. Og må fortelle meg selv det hodet vet: Vitsen er ikke å skape det perfekte. Vitsen er å leve med mot!

Om tarot

Jeg vil begynne med å fortelle litt om tarot. Hva er tarotkort, og hvorfor vil jeg bruke dem i dette prosjektet?

Aller først: Ingen vet hvordan tarot oppsto. Det fins hauger av myter, men ingen kan verifiseres. Det man vet, er at den første kjente tarotstokken ble malt til en fyrsteslekt i Milano omtrent 1450. Her er Keiserinnen fra denne stokken:



Visconti-kortene fra Milano har ikke tittel, men er likevel lette å kjenne igjen.

Felttog bragte tarot over grensen til Frankrike. På 1500-tallet gjorde boktrykkerkunsten det mulig å mangfoldiggjøre kort, og det dannet seg snart en standard måte å framstille tarotkortene på. Den kalles Marseille. Nå har kortene fått titler, stort sett de samme som brukes i dag. Under ser du Keiserinnen en gang til.



Samme dama som hos Visconti, men annerledes stil!

Neste milepæl i tarot-historien kommer mot slutten av 1800-tallet. Okkultisme og mystikk står sterkt i Europa, og i England danner en gjeng åndelig søkende kretsen The Golden Dawn (det gyldne daggry). Her ble det fråtset i astrologi, kabbala, esoterisk kristendom, magi, før-kristne gudelærer, rosenkors-teologi og alkymi, og man brukte alt sammen til å blåse nytt liv i tarot. Kortene ble tolket i lys av alt fra planeter til kabbalas Livets Tre.

Ut av denne smeltedigelen sprang den såkalte Rider-Waite-stokken. Den ble trykket for første gang i 1909 som et samarbeidsprosjekt mellom Golden Dawn-esoterikeren Arthur Waite og kunstneren Pamela Colman Smith, og den lever fortsatt i beste velgående den dag i dag. Ingen som lærer om tarot kommer utenom denne stokken, for den har satt så dype spor. Har du sett bare en tarotstokk i ditt liv, så er sjansen stor for at det er denne. Her er Keiserinnen i Waite og Colman Smiths versjon:



Ting har skjedd siden Marseille - og likevel er kortet grunnleggende det samme.

I moderne tid har tarot fått en renessanse. Kunstnere av alle slag bruker tarot som utgangspunkt for personlige verker. De gjør som Arthur Waite: Lar seg fascinere av den enormt rike tradisjonen, og legger til sine egne erfaringer og tanker. Som her:


Denne versjonen vet jeg ikke hvem som har laget, men det er fortsatt Keiserinnen, i moderne drakt.

Hvorfor tarot? Fordi tarot byr på temaer som til evig tid vil engasjere mennesker. Her er kort om fruktbarhet og makt, død og revolusjon, attrå og nåde, kjærlighet og kraft. Her er kort om å skape, og kort om å gi slipp. Alt du opplever i livet kan tarot gi innsikt om, og alt du måtte ønske å formidle kan finne en kraftfull portal gjennom tarot.

I dag fins det så mange fremragende versjoner av tarotkortene at det kan virke merkelig å ville lage sine egne. Det fins hundrevis av stokker. Likevel gir det mening i å søke videre; hvis man føler lysten i sitt hjerte, vel og merke! Jeg ser på det som livet generelt. Det fins enormt mange sunne, kraftfulle og kloke mennesker der ute hvis liv er forbilder for oss. Men det gir ikke grunn til å la være å søke vår egen sannhet, gjør det vel? Det er ditt liv det handler om for deg. Dine bilder, dine valg. Selv om andre allerede har gjort og skapt det utroligste, så betyr ikke det at du skal la være å forme stien etter eget hjerte!

Poenget er ikke at alle må lage sin egen tarot. Poenget er å leve sant og søkende. Det er det jeg vil utforske i dette stipendprosjektet, for å skape er det samme som å leve.

Første kort ut blir Keiserinnen, for er det noen som skaper, så er det hun!!!!!

Velkommen til Tre mynter!

Tidligere i år ble jeg tildelt stipend av Norsk Quilteforbund. Prosjektet har følgende mål:

- å utforske den skapende prosessen
- å sette fokus på applikasjon
- å gi videre kunnskap om å skape egne bilder

Jeg vil ta utgangspunkt i tarotstokken. Det er flere grunner til det. For det første fordi jeg kjenner den godt og arbeider med den til daglig, for det andre fordi tarot er enormt inspirerende, og for det tredje fordi det fins en hel skog av gode tarotbilder fra før. Du kan sammenligne det med illustrerte eventyr. Hvor mange versjoner har du vel ikke sett i ditt liv av Rødhette, Askepott og Snødronningen? Bildene dukker opp med en gang du tenker på disse eventyrene, og de ligger der som en fasit. Så hvordan finne dine egne?

Jeg vet at jeg kommer til å møte mange begrensende tanker underveis i dette prosjektet. Jeg er ingen stor kunstner med masse selvtillit, og jeg er ikke flink til å tegne. Nettopp her ligger utfordringen. Det er som i livet forøvrig. For vi skaper jo livene våre, hver eneste dag! Hva gjør lav selvtillit med oss? Lar vi inspirasjonen vike av frykt for å feile og innfinner oss med "fasiter" som allerede er skapt om hvordan et liv bør leves? Finner vi fram til våre egne livsbilder, og greier vi gjøre realitet av dem?

Å leve er som å skape, og å skape er som å leve. Det er to sider av samme sak. I dette prosjektet vil jeg utforske begge, og du er herved inivtert til å være med! Bloggen vil bli oppdatert sånn omtrent en gang i uka med glimt fra mitt verksted. Følg gjerne med fra avstand, eller ta del med tanker og innspill. Det blir jeg glad for!

Som min kjære pappa bruker å si: Velkommen med ære. Med dette klipper jeg snora og skyter åpningssalutten for prosjekt Tre mynter 2010!